Rom i rom i rom. Øya som sted for tilbaketrekning.
av Kaja Storeide I 22. august 2023
På fergeleiet står en traktor med tilhenger og et varmt og vennlig mannemenneske ønsker oss velkommen. Omgitt av glade stemmer frakter han bagasjen til våre ulike sovesteder. Det er mitt første møte med øya jeg har hørt omtalt som magisk.
Jeg ankommer uten mange forestillinger om hva som venter, samtidig med en fornemmelse av å skulle ta del i en begivenhet; at det som vil tilkjennegi seg der foran er betydningsfullt i livet mitt. Vi er en mangfoldig flokk på 16 som møter vår gjestfrie vertinne i full gang med å lage mat til oss, og senere to kjære danske lærere. Mange kjenner hverandre gjennom praksisfellesskapet Vidde, andre hilser på hverandre for første gang. I en stemning av gjensynsglede og varm mottakelse av førstegangsreisende etableres en følelse av forbundethet, i flokken og til stedet, allerede den første kvelden. Jeg kjenner ro og tillit.
Retreat på øya Nord Hidle utenfor Stavanger med Hanneli Ågotsdatter og Peter Høeg. Foto: Kontemplation.
Øya gjør umiddelbart inntrykk. Både sansene og hjertet åpner seg i noe nær en omfavnelse. Jeg kjenner meg privilegert og takknemlig for muligheten til å skulle tre inn i et så inviterende landskap. Utforske møtet med det gjennom dager og netter i stillhet. Noe av det sentrale i retreat er for meg nettopp møtet eller møtene. Med meg selv. Med de nære omgivelsene; landskap, planteliv, dyreliv, fugleliv, elementene, værets skiftninger, ordløse møter med andre mennesker. Erfaringen er at gjennom stille tilbaketrekning eller pause fra det tilvente hverdagsliv oppstår et skifte av gir i hele meg. Et skift som åpner, fordyper og utvider oppmerksomheten. Opplevelsen av tid og rom forandrer seg.
Kontakt innover. Kontakt utover. Samtidig. Merke berøringspunkter og bevegelse. Åpner det seg i møtet? Skjer det ingenting eller lukker det seg? Hvordan oppleves forskjellen? Være en som går forbi. Helt i min egen rytme. Stoppe opp når jeg merker at omgivelsene inviterer til møte. Til nærvær. På et jorde blir en sau stående stille og glane på meg, mens resten av flokken flykter. En mink som løper rundt i fjæresteinen når jeg sitter med morgenteen, gjemmer seg når den ser meg første gang. Morgenen etter stopper den opp og ser lenge i min retning. Jeg leser nysgjerrighet inn i situasjonen. Men hvem vet? Det er et mysterium for meg hvordan enkelte trær, planter og dyr liksom påkaller min oppmerksomhet, ber meg stanse og sanse. Er det tilfeldig når ravnene dukker opp og sirkler over meg eller oss? Når rådyrene kommer løpende akkurat der hvor jeg kommer vandrende, på rett sted til rett tid? Når nisenes finner plutselig ses i vannoverflaten der jeg sitter?
Jo mer jeg kommer til stede i kroppen og den indre forankringen synker dypere ned, jo mer jeg kjenner meg hjemme i meg selv som en helhet av kropp, sinn, sjel og ånd, jo oftere oppleves omgivelsene som speil på liv i utfoldelse i mitt eget indre. Slik åpner møtene gjennom sansene også til opplevelse av mening. I møtene mellom indre og ytre oppstår spørsmål og refleksjoner. Og plutselig, helt overraskende skjer innimellom det, at det blir helt stille, ordløst, språkløst. En dansende fjær i vinden faller i ett øyeblikk til jorden.
Alt skjer i en skiftende rytme av gjentakelse og brudd eller skift mellom ulike aktiviteter som mer og mer erfares som ikke-gjøren. Som hvile. Som væren. Som nå. Uten tanker om fortid og fremtid. Erfaringen inviterer også overraskelser inn. Oppdagelser og innsikter. Vi lever og lærer. I en felles delt meditativ atmosfære av naturlig raushet og inklusjon. Pluss og minus skal få rom og bli synlig. Alle indre stemmer inviteres med i koret. Våre dypt musikalske lærere lytter kontinuerlig inn mot gruppens klangbunn. Og bidrar inn med det som trengs, der vi til enhver tid er.
På hjemvei, etter det jeg opplever som skjellsettende dager, kommer jeg til å tenke på John Donne’s dikt eller meditasjon: «No man is an Island». Han åpner med den kjente formuleringen: No man is an Island entire of itself; every man is a piece of the Continent, a part of the maine… Jeg husker med ett alle de øyeblikkene under retreaten hvor tiden og rommet åpner seg mot rom så mye større enn øya selv, større enn meg selv, opplevd som en øy adskilt fra andre øyer. Øyeblikkene hvor bevisstheten husker den globale og universelle sammenheng. Og hvor hjertet kjenner den fellesmenneskelige grunn. Husker forbundetheten, vidstrakt i alle retninger. Øya som sted for tilbaketrekning. Den inviterer åpninger. Rom i rom i rom.
Kaja Storeide, 22. august 2023
Om å finne motet til å møte dagen med åpenhet, vennlighet og aksept.
Morgenpraksis på Nord Hidle med Hanneli Ågotsdatter.
I videoen guider Hanneli Ågotsdatter fra Kontemplation en morgenpraksis på Nord Hidle under sommerens retreat. I bakgrunnen kan du høre sauene beite og kjenne den stigende solen lokke dagen. Meditasjonen beveger seg gjennom en mild ankomst inn i den nye dagen ved å støtte oss til først å lande i kroppen og å utdype pusten. Det inspirerer videre til å styrke nærvær og vår evne til å fokusere uten å spenne oss, og finne motet til å møte dagen med åpenhet, vennlighet og aksept. Hanneli kommer også inn på hvordan vi i praksis kan jobbe med tanker, den indre dommeren og hvordan vi kan bruke visdommen i nærværsportalene kropp, pust, hjerte og bevissthet til å være med livet som det ustanselig forandrer og utfolder seg.
Du finner flere guidede meditasjoner fra Kontemplation på YouTube og i deres praksisbibliotek.